Guds tempo

Essay

Guds tempo er noe av det vanskeligste å stole på. Vi vil ikke bare ha Guds vilje. Ofte vil vi ha Guds vilje på vår egen timeplan. Vi vil ha klarhet raskt, forandring raskt, frukt raskt og svar raskt. Men hvis Gud virkelig er Herre, tilhører målet ham, og tempoet tilhører ham også.Habakkuk 2:3Om det drøyer, så vent på det.

Salme 131 gir oss bildet av en sjel som har lært dette. David sier at hjertet hans ikke er stolt, øynene ikke er hovmodige, og at han ikke beskjeftiger seg med ting som er for store eller for underfulle for ham. Dette er ikke stemmen til en uten visjon. Det er stemmen til en person hvis ambisjon er blitt satt i orden foran Gud.

Guds rike beveger seg ofte gjennom paradokser. Jesus sier at den som vil berge sitt liv, skal miste det,Matteus 16:25Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. men den som mister sitt liv for Kristus, skal finne det. Han sier også at den som opphøyer seg selv, skal ydmykes,Matteus 23:12Den som ydmyker seg selv, skal opphøyes. og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes. Verden lærer oss å gripe, presse, sikre og stige. Men Riket lærer oss at noen ting bare tas imot etter at de er gitt slipp på.

Å gi slipp er ikke latskap. Det er ikke passivitet. Det er ikke å late som om ønsket ikke betyr noe. Å gi slipp betyr at jeg slutter å behandle kontroll som min frelser.Salme 37:5Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham. Jeg slutter å tro at alt avhenger av min hastighet, mitt press, min timing og min evne til å tvinge frem et resultat. Jeg fortsetter å adlyde, arbeide, forberede meg og svare, men jeg prøver ikke å bli Gud over prosessen.

Dette er dypt viktig i tjeneste. Vekkelse, omvendelse, helbredelse og menneskers gjenopprettelse er ikke prosjekter vi kan produsere med press. Vi kan forkynne, elske, be, forberede, lede og tjene. Men bare Den hellige ånd kan vekke hjertet.Sakarja 4:6Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd. Bare Gud kan gi sann omvendelse. Bare Gud kan bringe liv der sjelen er blitt tørr. Hvis Ånden er hovedaktøren, må en tjener lære å tjene uten å prøve å kontrollere Åndens timing.

David viser oss dette tydelig. Hvis David ønsket å bli konge raskt, kunne det å fjerne Saul ha sett ut som den enkleste veien. Muligheten var der. Logikken var der. Selv menneskene rundt ham kunne ha tolket det som at Gud åpnet en dør. Men David nektet å gripe med makt det Gud hadde lovet av nåde. Han forsøkte ikke å oppfylle Guds løfte gjennom en metode Gud ikke hadde gitt ham.

Den ventingen var ikke bortkastet tid. Den var forming.Salme 37:7Vær stille for Herren og vent på ham. Gud forberedte ikke bare en trone for David; han forberedte David for tronen. En snarvei kan gi et resultat raskere, men den kan også deformere den som tar den. Guds langsommere vei blir ofte den raskeste sunne veien, fordi den former den typen menneske som kan bære løftet uten å bli ødelagt av det.

Derfor betyr refleksjon noe. Vi må spørre: Beveger jeg meg med Gud, eller løper jeg foran fordi jeg er engstelig? Tjener jeg av kjærlighet, eller prøver jeg å bevise meg selv? Er dette lydighet, eller er det ambisjon kledd i åndelig språk? Disse spørsmålene er ikke ment å skape endeløs selvfordømmelse. De hjelper sjelen tilbake til Guds rytme.

Kirken er ikke en scene for personlig ambisjon. Den er ikke et sted der jeg skal bevise at jeg er begavet, viktig, spesiell eller vellykket. Kirken tilhører Gud. Hvis jeg bruker tjeneste til å bygge meg selv, kan selv godt språk bli forvrengt. Men når jeg overgir mitt tempo, min ambisjon og mitt behov for anerkjennelse, blir tjenesten lettere og renere. Gud kan igjen være sentrum.

En god leder gjør ikke mennesker avhengige av lederen. En god leder hjelper mennesker til å bli mer knyttet til Gud. Målet er ikke at mennesker ikke kan bevege seg uten min godkjenning, nærhet eller stemme. Målet er at de lærer å høre Gud, adlyde Gud, elske Gud og vandre dypere med Gud.

Guds tempo er ikke alltid langsomt. Noen ganger beveger han seg plutselig. Men selv når han beveger seg plutselig, har han ofte formet personen stille i lang tid. Spørsmålet er ikke om Gud er rask eller langsom. Spørsmålet er om jeg kan stole nok på ham til å gå i hans tempo.

Til slutt ber Guds tempo oss om å overgi mer enn timeplanen vår. Det ber oss overgi behovet for kontroll, frykten for å komme for sent, ønsket om å bevise oss selv og angsten for resultater. Når vi slipper disse tingene foran Gud, blir sjelen roligere. Som det avvente barnet i Salme 131 lærer vi å hvile. Og fra den hvilen kan vi tjene med større fred, større renhet og større tillit.

Innholdsnotater

1. Salme 131 viser stillheten i en sjel hvis ambisjon er blitt ordnet.

Salme 131 er ikke stemmen til en uten kall. Det er stemmen til en sjel som har sluttet å jage det som er for høyt og for underfullt i selvbevisende ambisjon. Sjelen blir stille som et avvent barn.

2. I Riket kan vi miste mer jo hardere vi griper, og ta imot mer jo mer vi gir slipp.

Guds rike beveger seg ofte gjennom et paradoks. Når vi holder alt hardt fast, kan vi miste nettopp det vi prøver å sikre. Når vi overgir oss foran Gud, kan en ny vei åpne seg.

3. Å gi slipp er ikke å gi opp; det er en handling av tillit til Gud.

Å gi slipp betyr ikke å forlate ansvar. Det betyr å legge utfallet, timingen, anerkjennelsen og kontrollen foran Gud. Det er tillit med åpne hender.

4. Når det som holdes fast til slutt, legges fremfor Gud, kan en vei åpne seg.

Noen ganger er det siste vi nekter å gi slipp på, det som blokkerer veien. Når også dette legges fremfor Gud, blir hjertet fritt nok til å ta imot hans retning.

5. Hovedaktøren i vekkelse og gjenopprettelse er Den hellige ånd.

Gjenopprettelse blir ikke produsert av menneskelig press. Den hellige ånd er den som gir liv, omvendelse, fornyelse og oppvåkning. Vår rolle er å svare trofast, ikke å erstatte ham.

6. Tempoet tilhører også Gud.

Gud holder ikke bare målet; han holder også farten. Et menneske kan ønske rask forandring, rask frukt og rask anerkjennelse, men Guds tempo former sjelen mens han leder arbeidet.

7. David la ned den raske løsningen.

David kunne ha tatt en snarvei til tronen ved å fjerne Saul. I stedet nektet han å gripe det Gud hadde lovet med en selvlaget metode. Han overlot til Gud også hastigheten på veien til kongedømmet.

8. Å vente på Guds tempo kan være den raskeste sunne veien.

Snarveien kan se raskere ut, men den kan deformere sjelen. Guds langsommere vei kan faktisk være den raskeste måten å bli den typen person som kan bære løftet uten å bli ødelagt av det.

9. Refleksjon justerer mitt tempo med Guds tempo.

Selvransakelse er ikke endeløs selvanklage. Det er en måte å spørre om min ambisjon, angst og hastighet fortsatt er på linje med Gud. Refleksjon hjelper hjertet tilbake til Guds rytme.

10. Kirken er ikke et sted for å vise frem min ambisjon.

Kirken er ikke en scene for selvutvidelse. Den er Kristi kropp. Hvis min ambisjon bruker kirken til å bevise meg selv, kan selv godt tjenestespråk bli forvrengt.

11. En god leder knytter mennesker til Gud, ikke til seg selv.

Målet med lederskap er ikke å gjøre mennesker ute av stand til å bevege seg uten min godkjenning, nærhet eller stemme. Godt lederskap hjelper mennesker å høre Gud, adlyde Gud og vandre mer direkte med Gud.

12. Guds tempo er ikke bare et spørsmål om raskt eller langsomt.

Noen ganger beveger Gud seg plutselig. Likevel kommer plutselige øyeblikk ofte etter en lang skjult tid med forming. Spørsmålet er ikke om Gud er rask eller langsom, men om jeg kan stole på hans tempo.

13. Skjult forming må stoles på.

Davids venting var ikke bortkastet tid. Gud forberedte ikke bare tronen for David; han forberedte David for tronen. Guds langsommere vei kan være den sunne veien som former en person som kan bære løftet.

14. Tempo, ambisjon og selvbevis må overgis.

Guds tempo ber oss overgi mer enn timeplanen vår. Det ber oss slippe behovet for kontroll, frykten for å komme for sent, ønsket om å bevise oss selv og angsten for resultater.

15. Stillheten hos et avvent barn er frukten av overgivelse.

Bildet av et avvent barn i Salme 131 er ikke fravær av kall. Det er roen i en sjel som har betrodd tempo og utfall til Gud. I den stillheten lærer vi å vente på Guds tid.

16. Konklusjonen er å tjene med større fred og renhet innenfor Guds tempo.

Å gi slipp ender ikke i tomhet. Det er veien til dypere tillit. Når tempo, ambisjon og selvbevis overgis til Gud, kan vi tjene med større fred, større renhet og større tillit til ham.