Kirke og parakirkelige tjenester

Essay

Å skille kirken fra parakirkelige tjenester er ikke bare et organisatorisk spørsmål. Det handler om hvor gaver og lederskap hører hjemme, og under hvilken orden de skal brukes. Kirken er Kristi kropp og et hyrdefellesskap.1 Korinter 12:27Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. Parakirkelige tjenester er redskaper som tjener kirken gjennom bestemte funksjoner og formål. Begge er dyrebare, men de er ikke det samme.

Parakirkelig tjeneste har ofte en tydelig funksjon. Misjon, trening, studentarbeid eller bestemte prosjekter kan bevege seg med fokus og fart. Når gaver og evner viser seg, kan roller bli betrodd raskt og resultater kan bli synlige raskt. Et menneske formet i et slikt miljø kan oppleve kirkens langsommere tempo som frustrerende.

Inne i kirken kan spørsmål oppstå: “Hvis denne personen har lederskap, hvorfor begrense dem? Hvorfor går forandring så langsomt?” Synlige gaver og evner kan få varsomhet til å virke ineffektiv. Men kirken er ikke en organisasjon som drives av evne alene. Kirken er en kropp, et hyrdefellesskap og et folk som formes over tid gjennom embete, orden, tillit og prøvd karakter.

Kirkens langsomhet er ikke alltid svakhet. Noen ganger er langsomhet beskyttelse.1 Timoteus 3:6Han må ikke være nyomvendt. Karakter må prøves, tillit må bygges, teologisk forberedelse kan være nødvendig, og hyrdeansvar må vurderes. En oppgave som kan gis raskt i en funksjonell organisasjon, kan trenge å behandles langsommere i kirken, fordi lederskap i kirken ikke bare handler om å få arbeid gjort. Det handler om å ta vare på mennesker.

Første Korinterbrev 14 gjør dette tydelig. Gaver er dyrebare, men gaver er ikke gitt for at vi skal bevise oss selv. De er gitt for å bygge opp kirken.1 Korinter 14:12Søk å bli rike på dem som bygger menigheten. Selv kraftige gaver kan forstyrre kroppen hvis de ikke holdes innenfor orden. Paulus avviste ikke gavene, men han insisterte på at alt skulle skje sømmelig og med orden.1 Korinter 14:40La alt skje sømmelig og med orden.

Derfor betyr ikke mange gaver automatisk at noen bør stå mer fremst. Ofte betyr det at de trenger dypere ydmykhet. Jo større innflytelse, desto større kraft til enten å bygge eller skade fellesskapet. Før vi spør: “Hvorfor blir jeg ikke brukt?”, bør vi spørre: “Blir gavene mine brukt på en måte som bygger kirken?”

Det er også farlig å tenke at parakirkelige tjenester kan erstatte kirken. Misjonsorganisasjoner og funksjonelle tjenester kan være vakre kanaler som tjener kirken, men de kan ikke ta kirkens plass. Kirken er ikke bare en fabrikk som produserer tjeneste. Den er fellesskapet som tilber, gjør disipler, gir hyrdeomsorg og blir én kropp over tid. Selv når lokale kirker ser svake eller langsomme ut, former Gud sitt folk gjennom dem.

Derfor må gode materialer og metoder fra parakirkelige sammenhenger fordøyes før de kommer inn i kirken. Selv nyttig trening må tilpasses kirkens språk, pastorens retning og fellesskapets flyt. Ellers kan gode ressurser skape et nytt sentrum for lederskap og kultur inne i kirken. Når to sentre oppstår, følger splittelse.

Respekt for autoritet og orden betyr noe i kirken. Vi respekterer ikke ledere fordi de er perfekte. Respekt betyr noe fordi kirken er en kropp, og hyrdetjeneste krever tillit og orden. Når svakheter ses på nært hold, kan lett tale og nedbryting av ledere gjøre hele fellesskapet sykt.

Til slutt betyr det å forstå kirke og parakirkelig tjeneste rett at kjærligheten til kirken gjenopprettes. Gaver, lederskap og misjonsorganisasjoner er alle dyrebare. Men hver gave og hver form for lederskap må brukes til å bygge Kristi kropp.Efeserne 4:12For å bygge opp Kristi kropp. De som bygger kirken godt, er ikke bare dyktige mennesker. De er mennesker som vet hvordan de skal leve innenfor orden, og som blir mer ydmyke og tilbakeholdne når gavene øker.

Innholdsnotater

1. Kirken er et fellesskap bygget innenfor orden.

Kirken er ikke en privat samling av likesinnede mennesker. Den er et fellesskap som beveger seg innenfor den orden Gud har etablert. De som tjener fellesskapet, trenger mer enn iver eller evne; de må hjelpe til med å beskytte mennesker og bygge dem innenfor denne ordenen.

2. Etterfølgere trenger også å respektere orden.

Selv når vi ikke leder, betyr vår holdning til orden noe. Kirken er ikke et sted der alle bare følger privat vurdering. Den er en kropp, og en kropp vokser når medlemmene lærer å gjenkjenne og ære felles orden.

3. En kultur som ærer pastorer og ledere er nødvendig.

Ære trengs ikke fordi pastorer og ledere er perfekte, men fordi kirken er en kropp som holdes sammen av orden. Når svakheter avsløres, hånes eller spres tilfeldig, blir fellesskapet usunt og splittelse vokser lett.

4. Å riste ved autoritet gjentatte ganger gjør hyrdetjeneste vanskelig.

Hyrdetjeneste skjer ikke gjennom kjærlighet alene. Den krever tillit og orden. Når autoritet stadig utfordres og fellesskapets orden brytes, blir selve den pastorale omsorgen vanskelig. Orden er ikke et redskap for undertrykkelse; den er et gjerde som beskytter fellesskapet.

5. Kirken har hyrdetjeneste mer enn rask funksjon som sentrum.

Kirken kan se langsom ut ikke fordi den er inkompetent, men fordi sentrum er hyrdetjeneste. Å ta vare på de svake, gå tålmodig med mennesker og bygge hele kroppen kan ikke måles bare med raske resultater. Kirken er en kropp, ikke en funksjonell organisasjon.

6. Parakirkelig tjeneste er en funksjonell struktur.

Parakirkelige tjenester er ofte bygget rundt et tydelig formål og en tydelig funksjon. Misjonen kan være klar, og bevegelsen kan være rask. Gaver, evner, resultater og funksjonell kapasitet kan bli synlige raskere, og roller kan også justeres raskere.

7. Farten i parakirkelig tjeneste kan få kirkens langsomhet til å se ineffektiv ut.

Mennesker formet i parakirkelige miljøer kan undre seg over hvorfor synlige gaver og evner ikke brukes umiddelbart i kirken. Men kirken vurderer også teologisk forberedelse, prøvd karakter, tillit i fellesskapet, embete og hyrdeorden. Langsomheten kan være orden og beskyttelse.

8. Parakirkelig tjeneste tjener kirken; den erstatter den ikke.

Misjonsorganisasjoner og parakirkelige tjenester finnes for å tjene kirken fra sin plass, ikke for å erstatte den. Når denne posisjonen glemmes, kan en tjeneste begynne å dømme kirken, se ned på pastorer og drive inn i åndelig stolthet.

9. Gud ærer den lokale kirken.

Den lokale kirken kan virke svak eller langsom, men den forblir det sentrale fellesskapet Gud har etablert. Gud bruker ikke bare organisasjoner som ser sterke ut. Han herliggjør sin kirke og former sitt folk gjennom hyrdefellesskap.

10. Inne i kirken må kirkens gudstjeneste og autoritet æres.

Selv om noen tilhører en annen organisasjon eller bærer en verdifull tjeneste, må de ære kirkens gudstjeneste og autoritet når de går inn i den. En god tjeneste gir ingen tillatelse til å behandle kirkens orden lett.

11. Materialer og metoder fra organisasjoner må fordøyes til kirkens språk.

Nyttige ressurser og treningsmetoder trenger fortsatt varsomhet når de bringes inn i kirken. De bør oversettes til kirkens språk, samstemmes med pastorens retning og brukes innenfor fellesskapets flyt. Ellers kan selv gode ting forstyrre orden.

12. To lederskapssentre skaper splittelse inne i kirken.

Når en gruppe med parakirkelig bakgrunn følger sin tidligere organisasjons flyt inne i kirken, kan den bli skilt fra den bredere menigheten. To kulturer og to lederskapssentre begynner å formes. Inne i kirken må gaver og metoder følge pastoral hyrdetjeneste og kirkens retning, slik at kroppen kan forbli én.

13. Forskjellen mellom kirke og parakirkelig tjeneste bør læres på forhånd.

Særlig unge mennesker med misjons- eller parakirkelig bakgrunn trenger å lære dette skillet tidlig. De trenger å vite at de ikke bare gjenskaper et parakirkelig program, men tjener et kirkefellesskap. God orientering beskytter kirken mot senere misforståelser, bitterhet og splittelse.

14. 1. Korinterbrev 14 legger mer vekt på orden enn gaver.

Spørsmålet er ikke bare om en gave finnes. Det virkelige spørsmålet er om gaven brukes på en måte som bygger kirken. Paulus behandler gaveproblemene i Korint ved å føre alt tilbake til verdighet og orden.

15. Lederskap og gaver må holdes tilbake under orden.

Sterkt lederskap og mange gaver kan gi synlige resultater. Men i kirken er det ikke alltid svaret å sette dem frem uten tilbakeholdenhet. For å bygge kroppen må gaver og lederskap disiplineres under orden.

16. Kirken bygges ikke etter rekkefølgen av synlige gaver.

Kirken tildeler ikke embete og orden bare etter hvem som fungerer best. Den mest synlig begavede personen er ikke alltid den som må stå fremst. Det viktige er å bygge kroppen innenfor embete, tillit og orden.

17. Jo flere gaver et menneske har, desto mer ydmykhet trengs.

Å ha mange gaver i kirken betyr ikke bare at en person bør stå lenger fremme. Det betyr at personen trenger dypere ydmykhet og større tilbakeholdenhet. Jo større innflytelse, desto større kraft til å bygge eller riste fellesskapet.

18. En holdning innenfor orden betyr mer enn klage.

Klage over hvorfor jeg ikke blir brukt, eller hvorfor en annen leder, kan bli til konkurranse om gaver og innflytelse. I kirken er det viktigere spørsmålet ikke hvem som er mest imponerende, men hvem som tjener ydmykt innenfor orden.

19. Konklusjonen er kjærlighet til kirken.

Gaver, evner, lederskap og parakirkelig erfaring er alle dyrebare. Men når de brukes utenfor orden, kan de riste kirken i stedet for å bygge den. En sunn bygger er en som har gaver, elsker kirken og vet hvordan man blir værende innenfor orden.