Stolthet og ydmykhet

Essay

Ydmykhet er ikke et lett tema å ta imot. De fleste liker ikke å få høre at de ikke skal være stolte, ikke løfte seg selv opp, eller vente på Guds timing. Likevel er de som holder ut i tjeneste, forblir troverdige over tid og bærer varig frukt i en menighet, ofte mennesker som har lært ydmykhet.

1 Peter 5,6 gir et tydelig prinsipp: Ydmyk dere under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne. Ydmykhet begynner med denne troen. Jeg trenger ikke å tvinge frem min egen opphøyelse,1 Peter 5:6Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd. for Gud vet når og hvordan han skal løfte et menneske. Min oppgave er å forbli trofast under hans hånd.

Dette betyr ikke at ydmykhet er usikkerhet. Det betyr ikke å late som om jeg ikke har gaver, innsikt eller lederskap. Ydmykhet betyr å erkjenne at hver gave kommer fra Gud, og at hensikten med en gave ikke er selvfremvisning, men tjeneste. Gaver er gitt for å styrke kroppen, ikke for å gjøre den begavede personen til sentrum.

Jesu undervisning om å ta den nederste plassen i et selskap hjelper oss å forstå dette. Hvis noen setter seg på æresplassen og senere blir bedt om å flytte ned, følger skam. Men hvis han tar den lavere plassen og verten inviterer ham opp,Lukas 14:10Venn, sett deg høyere opp. følger ære. Ydmykhet er ikke selvhat. Det er visdommen i å la det være rom for at Gud og andre kan løfte deg.

Når et menneske allerede løfter seg selv med sine egne ord,1 Peter 5:5Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. er det lite rom igjen for at andre kan ære ham. Stolte ord forsvinner ikke. Ord som ser ned på andre, overdriver ens egen betydning eller antyder at andre er under ens nivå, blir værende i menneskers minne. Over tid kan disse ordene bli selve grunnen til at tilliten bryter sammen.

Derfor er en lav holdning ikke bare gode manerer. Det er visdom for å tjene godt i en menighet. Jo mer begavet en person er, desto mer varsomt må den personen leve. Gaver gjør naturlig et menneske synlig. Problemet er ikke synligheten i seg selv. Spørsmålet er om gavene mine gjør meg til sentrum, eller om de hjelper menigheten å bli sterkere.

Dette er særlig viktig for unge tjenere. Det finnes tider der gaver blir synlige raskt. Forkynnelsen kan gå godt, innsikt kan bli lagt merke til, og mennesker kan respondere varmt. Slike øyeblikk er gode gaver fra Gud, men de er også farlige hvis modenheten ikke vokser sammen med dem. Stolthet lekker ofte gjennom talen før personen selv merker det. Når stolte ord samler seg, svekkes tilliten, og tjeneste varer ikke lenge uten tillit.

Kirken er ikke en scene der én begavet person skal stå frem alene. Den er en kropp som skal bygges sammen. Dette betyr ikke at yngre tjenere skal begrave gavene sine. Gaver gitt av Gud skal brukes. Men de må rettes inn i riktig retning. Målet er ikke at jeg skal virke imponerende, men at lederen og hele fellesskapet skal bli sterkere.

Lederskap trenger ikke å drepes uten videre. Det finnes tider da lederskap må utøves, og det finnes også tider da lederskap må holdes tilbake. Poenget er ikke å slette lederskap, men å disiplinere og samordne det innenfor kjærlighetens orden. Modent lederskap vet når det skal tale, når det skal vente, når det skal tre frem, og når det skal støtte en annen person slik at hele kroppen kan leve.

Å tjene er derfor ikke bare underordning. Det er fellesskapets modenhet. Å ha rett betyr ikke alltid at jeg skal være den som står foran. Å kunne gjøre noe bedre betyr ikke at jeg skal krysse ordenens grenser. Ydmykhet skjuler ikke evne. Den plasserer evnen der den kan tjene kjærligheten.1 Peter 4:10Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått.

David viser dette foran Saul. David var allerede salvet, og han bar et virkelig kall til å bli konge. Likevel grep han ikke Sauls trone med makt. Han ventet til Gud åpnet døren. Gud reiser den som ydmyker seg, og han bryter den som prøver å bygge makt med tvang.

Når noen faktisk blir satt i lederskap, trengs det selvsagt en annen holdning. En pioner, grunnlegger eller person med direkte lederansvar kan ikke bare skjule seg hele tiden. På det stedet må man tale frimodig og handle ansvarlig. Men frimodighet og stolthet er ikke det samme. Frimodighet bærer ansvar innenfor stedet Gud har betrodd; stolthet går utenfor det betrodde stedet og bryter kjærlighetens orden. Frimodighet bærer ansvar, men stolthet krysser grenser.Romerne 12:3Tenk ikke høyere om dere selv enn dere bør tenke.

Til slutt er ydmykhet ikke bare en mild tone eller en stille personlighet. Det er tro som stoler på Guds timing, respekterer kjærlighetens orden og bruker gaver til fellesskapets beste. Den ydmyke personen fornekter ikke det Gud har gitt. Han gir det tilbake til Gud, slik at fellesskapet kan leve og Gud kan løfte hver person i sin tid.

Innholdsnotater

1. Ydmykhet er nødvendig for modne mennesker

Ydmykhet er ikke alltid et spennende tema, men tjeneste kan ikke vare og fellesskapet kan ikke forbli sunt uten den. Jo mer synlige en persons gave og innflytelse blir, desto mer slutter ydmykhet å være valgfritt og blir visdom for å vare.

2. Gud opphøyer i sin tid

1 Peter 5,6 sier at vi skal ydmyke oss under Guds mektige hånd. Å bli løftet opp er ikke noe vi tvinger frem med egne hender; det er noe Gud gjør. Ydmykhet er ikke mangel på trygghet, men tro på Guds timing.

3. Å velge den lavere plassen lar det være rom for å bli løftet

Jesus lærte mennesker å ikke ta den øverste plassen i et selskap. Hvis du setter deg høyt og blir flyttet ned, bringer det skam; hvis du sitter lavt og blir invitert opp, bringer det ære. Et ydmykt menneske lar det være rom for at Gud og andre kan løfte det.

4. Stolte ord blir værende over tid

Ord som ser ned på andre og løfter selvet, forsvinner ikke bare i en arbeidsplass eller menighet. De kan først se ut til å passere, men de blir værende i menneskers minne og samler seg. Stolte ord kan bli selve grunnen til at et menneske blir brakt ned.

5. Jo større gaven er, desto lavere må vi bli

Å bruke en gave trekker naturlig oppmerksomhet. Men et modent menneske bruker gaver mens fokuset justeres slik at selvet ikke blir sentrum. Gaver skal ikke begraves, men gi liv til fellesskapet og styrke lederskap i riktig orden.

6. Vi må rette vår kapasitet inn slik at den styrker lederen

Selv når innholdet er rett og resultatet er godt, blir en menighet usunn hvis orden ignoreres. Som å sjekke én gang til med en administrerende direktør før man går videre, krever tjeneste at vi gjør det vi kan mens vi hjelper lederen å stå på rett plass.

7. Unge tjenere må være mer forsiktige når responsen er positiv

Unge tjenere kan bli stolte når forkynnelse, innsikt, lederskap og menneskers respons begynner å skille seg ut. At gaver og evne viser seg tidlig, er noe å takke for, men hvis modenheten ikke vokser med dem, kan tillit raskt svekkes gjennom stolte ord og holdninger.

8. Å tjene er fellesskapets modenhet, ikke bare underordning

Kallet til å tjene pastorer i kirken kan høres gjentakende ut, men det rommer et modent prinsipp. Å tjene betyr ikke å viske ut seg selv; det betyr å rette seg inn slik at hele fellesskapet kan leve. Det er hjertet som verdsetter fellesskapets orden mer enn personlig synlighet.

9. Å begrave gaver og å holde lederskap tilbake er forskjellige ting

Gaver gitt av Gud må brukes. Spørsmålet er retning. Gaver skal ikke brukes for at jeg skal skille meg ut, men for å styrke lederen og fellesskapet. Ydmykhet betyr ikke å bli maktesløs; det betyr å plassere evne inne i kjærlighetens orden.

10. David tvang ikke frem Guds timing

David grep ikke Sauls trone med makt, selv om han allerede var salvet og kalt til å bli konge. Han ventet på at Gud skulle åpne døren. Ydmykhet er ikke passivitet fordi det ikke finnes en mulighet; det er tro som nekter å løpe foran Gud.

11. Frimodighet trengs også i en lederrolle

Når noen står på et sted som pioner eller grunnlegger, er det ikke svaret å skjule seg for mye. Den personen må tale frimodig og handle ansvarlig. Men frimodighet og stolthet er forskjellige: frimodighet bærer ansvar innenfor stedet som er betrodd oss, mens stolthet går utenfor det stedet og bryter kjærlighetens orden.

12. Lederskap må holde plass og ansvar sammen

At jeg kan gjøre noe, betyr ikke alltid at jeg bør være den som står foran. Det viktige spørsmålet er hvilket sted og ansvar Gud har betrodd meg i denne sesongen. Å stå ansvarlig innenfor det betrodde stedet er frimodighet; å ta et sted som ikke er betrodd, er stolthet.

13. Stolthet går utenfor stedet som er betrodd oss

Stolthet er ikke bare å tenke høyt om seg selv. Det er å krysse stedet Gud har betrodd, ignorere fellesskapets orden og gå foran fordi jeg mener jeg kan gjøre det bedre. Selv når ordene mine er riktige, kan det å krysse kjærlighetens orden gjøre frimodighet til stolthet.

14. Ydmykhet skjuler ikke evne

Ydmykhet fornekter ikke gaver eller lederskap. Det Gud har gitt, skal tas imot med takknemlighet og brukes trofast. Spørsmålet er om den evnen får meg til å virke større, eller om den tjener fellesskapet og ærer den orden Gud har etablert.

15. Lederskap må samordnes innenfor kjærlighetens orden

Modent lederskap skjelner når man skal tale, når man skal vente, når man skal tre frem, og når man skal støtte noen andre så de kan stå. Poenget er ikke å drepe lederskap, men å disiplinere og samordne det innenfor kjærlighet og orden.

16. Den som stoler på Guds timing, varer

Når mennesker prøver å løfte seg selv opp, lekker utålmodighet ofte gjennom ordene og holdningen deres. Men den som stoler på Guds timing, kan forbli trofast på stedet som er betrodd. Ydmykhet er ikke passivitet; det er tro som nekter å løpe foran Gud.

17. Konklusjonen er å holde vår plass under Guds hånd

Ydmykhet er ikke bare en mild tone eller en stille personlighet. Det er tro som stoler på Guds timing, nekter å gå utenfor sin plass, og bruker gaver og lederskap til fellesskapets beste. Den som holder sin plass under Guds hånd, bærer varig frukt når Gud løfter ham i sin tid.