Trening og dannelse

Essay

Et menneske som oppriktig vil følge Gud, begynner med et ekte ønske om å leve godt. Det ønsker ikke å drive uforsiktig gjennom livet. Det vil leve etter Skriften og stå rett for Gud. Likevel fungerer livet ofte ikke slik vi håpet, selv med dette ønsket. Vi faller, kjemper og kjenner avstanden mellom Ordet og livet vi faktisk lever.

Når vi leser Det nye testamentet alvorlig, blir denne spenningen sterkere. Jesus tar ikke bare for seg ytre handlinger, men hjertets retning. Apostlene kaller også de troende inn i et svært høyt liv. Jo dypere vi leser, desto mer kan vi spørre: «Er det virkelig mulig å leve slik?»

Men motløshet er ikke alltid et dårlig tegn. Hvis det ikke fantes et ønske om å leve etter Ordet, ville det heller ikke finnes sorg over å komme til kort. Motløshet kan bety at vi har begynt å se Det nye testamentets virkelige høyde. Det viktige er ikke å ende i selvfordømmelse, men å bringe motløsheten inn i en dypere erkjennelse av vårt behov for Ånden.

Det nye testamentets liv kan ikke bæres uten Åndens fylde.Sakarja 4:6Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd. Men hvis vi forstår Åndsfylde bare som en gjentatt syklus der vi lades opp på et møte og lades ut i hverdagen, blir vi utmattet. Vi kan kjenne oss levende i lovsang og noen dager senere være tilbake på samme sted, som om selve nåden hadde forsvunnet.

Men åndelig forandring er ikke en øyeblikkshendelse. Det er livets vekst.Galaterne 4:19Inntil Kristus vinner skikkelse i dere. Å gi et to år gammelt barn mye mat gjør ikke barnet til syvåring over natten. Åndelig vekst ligner på dette. Mer bibellesning eller intens bønn gjør ikke det indre mennesket modent på et øyeblikk. Liv vokser når det får næring, hvile, beskyttelse og tid.

Derfor trenger vi å forstå veksten i den gjenfødte ånden. At Ånden bor i oss, betyr at nytt liv har begynt.2 Korinter 5:17Den som er i Kristus, er en ny skapning. Dette livet må næres og beskyttes. Selv når nåden vi mottok i tilbedelse, bønn og Ordet kjennes svakere i hverdagen, har den ikke bare forsvunnet. En liten grad av vekst kan bli værende i ånden, og den veksten samler seg over tid.

Identitet er også viktig. Når sinne reiser seg, begjær drar i oss, eller mørke tanker stormer inn, bør vi ikke straks kalle det vårt dypeste selv. Jeg er ikke mørket selv. Jeg er et menneske som har fått nytt liv der Ånden bor. Åndelig kamp er virkelig, men under kampen må identiteten vi har fått i Gud, ligge fast.

Vi må også unngå å presse ned den gjenfødte ånden.1 Peter 2:2Leng som nyfødte barn etter den rene åndelige melk. Bekymring og sinne kan gjøre åndelig vekst vanskeligere. Selv i tjeneste kan presset om å gjøre det bra blokkere åndens naturlige flyt. Det finnes tider for å bruke krefter, men det finnes også tider der det å slippe egen anstrengelse lar sann styrke reise seg.Efeserne 3:16Styrket med kraft ved hans Ånd i det indre menneske.

Her trenger vi å skjelne mellom trening og dannelse. Trening er nødvendig. Vi trenger å lære Ordet, bygge disipliner, forme vaner og øve oss i lydighet. Men når trening blir sentrum, kan egeninnsatsen bli for sterk. Vi kan bli stolte når det går bra og fortvilet når vi mislykkes.

Dannelse går dypere. Dannelse er ikke bare å rette på atferd. Det er den virkelige veksten av det nye livet Gud har gitt. Trening må tjene dannelsen.1 Timoteus 4:7-8Øv deg i gudsfrykt. Å lese Skriften, be, tilbe, øve selvkontroll og lyde er ikke prosjekter for å bli perfekte i egen kraft. Det er måter å hjelpe det gjenfødte livet til å vokse.

Derfor trenger vi ikke å drive oss selv med panikk. Ønsket om å leve godt er dyrebart. Åndens fylde er nødvendig, og trening er nødvendig. Men Gud gir oss ikke bare intense øyeblikk. Han former oss i livets langsommere prosess. Nåden blir værende, ånden vokser, og små forandringer samler seg. Trening finnes for dannelsens skyld.Filipperne 1:6Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den.

Innholdsnotater

1. Et Åndsfylt menneske ønsker å leve godt for Gud.

En oppriktig troende ønsker ikke å drive uforsiktig gjennom livet. Ånden vekker et ønske om å stå rett for Gud og leve etter Skriften. Kampen begynner fordi ønsket er virkelig, mens det konkrete livet ofte kommer til kort.

2. Det nye testamentet er langt høyere enn menneskelig styrke.

Jesus og apostlene stopper ikke ved ytre handlinger. De går inn i motiver, begjær, sinne, grådighet og hjertets retning. Den som leser Det nye testamentet ærlig, kjenner etter hvert at dette livet ikke kan produseres av viljestyrke alene.

3. Motløshet kan avsløre oppriktig iver.

Hvis det ikke fantes noe ønske om å leve etter Ordet, ville det heller ikke finnes skuffelse. Motløshet er smertefullt, men kan også bety at et menneske har begynt å se Det nye testamentets virkelige høyde. Den bør bringes inn i nåden, ikke behandles som bevis på at vekst er umulig.

4. Det nye testamentets liv er umulig uten Åndens fylde.

Livet som beskrives i Det nye testamentet, kan ikke opprettholdes av mental styrke eller viljekraft alene. Vi trenger Åndens fylde. Tilbedelse, bønn og lovprisning er virkelige nådekanaler som vender et menneske tilbake mot Gud.

5. Å se Åndsfylde bare som opplading og utlading blir utmattende.

Hvis Åndsfylde bare forestilles som å bli ladet opp i lovsang og ladet ut i hverdagslivet, vokser motløsheten. Et menneske kan føle seg levende bare på samlinger og tomt igjen etterpå. Men nåden går ikke bare tapt idet atmosfæren endrer seg.

6. Nåden etterlater vekst i den gjenfødte ånden.

Selv når varmen fra en samling kjennes svakere neste dag, kan noe bli værende. Nåden etterlater virkelig vekst i den nye ånden, selv om det bare er én millimeter. Over tid samler disse små målene seg til det indre menneskets modenhet.

7. Vekst er en livsprosess som tar tid.

Et lite barn blir ikke syv år gammelt fordi noen gir ham mye mat på én dag. Åndelig modenhet fungerer på samme måte. Mer bibellesning, mer bønn eller mer intensitet kan ikke tvinge den nye ånden til å bli moden over natten.

8. Å presse bare med iver kan gjøre et menneske skarpt.

Et menneske kan lese Skriften med ønske om å bli mer kjærlig, men hvis det bare presser seg selv med press, kan det bli skarpt, engstelig eller irritert. Problemet er ikke iver i seg selv, men iver uten nåde, rytme og åndelig omsorg.

9. Vi må forstå veksten i den gjenfødte ånden.

Gjenfødelse betyr at nytt liv virkelig har begynt. At Ånden bor i oss, er ikke bare en øyeblikksopplevelse; det betyr at en ny skapning lever inni oss. Dette livet må få næring, beskyttes og få lov til å vokse.

10. Identitet og åndelig kamp må høre sammen.

Åndelig kamp er virkelig, men et ensidig fokus på undertrykkelse kan få et menneske til å glemme hvem det er i Kristus. Mørket må håndteres, men den troendes dypere identitet er ikke mørke. Den er det nye livet der Ånden bor.

11. Sinne og begjær må ikke forveksles med det sanne selvet.

Når begjær, frykt eller sinne reiser seg, kan en troende si: «Dette er ikke min dypeste identitet. Jeg er under press, men jeg tilhører Gud.» Denne forskjellen beskytter hjertet mot skam og hjelper et menneske å kjempe åndelig ut fra identitet, ikke fortvilelse.

12. Ånden vokser når den får næring og beskyttelse.

Ordet er mat for ånden. Det må tas imot jevnt og regelmessig, ikke tvinges inn i panikk eller forsømmes helt. Et fredelig indre miljø betyr noe, fordi nytt liv vokser gjennom næring, beskyttelse og tid.

13. Bekymring og sinne kan presse ned åndelig vekst.

Bekymring er ikke bare et følelsesmessig problem. Den kan presse ned den nye ånden og gjøre vekst vanskeligere. Sinne kan gjøre det samme. Å vokte hjertet mot konstant uro og raseri er en del av å ta vare på livet Gud har lagt i oss.

14. Selv i tjeneste finnes det tider for å slippe egen anstrengelse.

Når vi leder lovsang, tjener, underviser eller står foran mennesker, kan presset om å gjøre det bra bli selvstyrt strev. Noen ganger trenger vi å løsne grepet. Å slippe er ikke å kollapse; det kan gi rom for den sanne styrken Gud gir.

15. Trening har verdi, men kan ikke være sentrum.

Trening lærer disiplin, lydighet, vaner og handling. Den er nødvendig, men hvis den blir hele rammen, kan mennesker falle i stolthet når de lykkes eller motløshet når forandringen ikke varer.

16. Militærpreget trening kan forme atferd uten å garantere dannelse.

Militærpreget disiplin kan forme atferd mens strukturen står, men den kan forsvinne når strukturen tas bort. Kirkens trening kan ha samme svakhet hvis den bare endrer vaner og ikke menneskets indre liv.

17. Formasjon er veksten av gjenfødt liv.

Formasjon handler om den nye ånden, det indre mennesket og livets faktiske vekst. Disiplin og innsats forkastes ikke, men de blir tjenere for livet i stedet for sentrum i kristenlivet.

18. Disippeltrening må fordypes til disippeldannelse.

Å lese Ordet, be, tilbe, øve selvkontroll og lyde er ikke prosjekter for å bevise vår styrke. Det er måter å hjelpe det nye livet Gud har gitt oss, til å vokse stødig og bli stabilt.

19. Stabil forvandling kommer gjennom oppsamlet vekst.

Forandring er sjelden ett dramatisk sprang. Den vokser gjennom mange små berøringer av nåde: tilbedelse, Ordet, omvendelse, lydighet, hvile og vanlig trofasthet. Dannelse stoler på at Gud bygger noe virkelig over tid.

20. Konklusjonen er å ta godt vare på livet.

Ønsket om å leve godt for Gud er dyrebart. Likevel kan for hardt press trette ut sjelen. En sunnere vei er å gi den nye ånden næring, beskyttelse og tid, mens vi stoler på Guds gradvise arbeid.