Balanse

Essay

Balanse er ikke kompromiss for mennesker med svak tro. Sann balanse er modenhet.Josva 1:7Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre. Det er visdommen til å gå trofast lenge uten å drive til venstre eller høyre. Josva 1,7 kaller oss ikke til et vagt midtpunkt; det kaller oss til å være sentrert i Guds ord og ikke forlate veien han har gitt.

Det vanskelige er at vi ofte blir ekstreme med gode ting. Hengivenhet er godt, så vi antar at mer press alltid må være bedre. Standarder er gode, så vi hever dem uten ende. Misjon er god, så vi begynner å bære byrder Gud aldri ba én person bære alene. Men også gode ting, når de presses utenfor Guds orden, kan slutte å gi liv og begynne å knuse mennesker.

Gud former ikke mennesker gjennom hastverk. Helliggjørelse tar et helt liv.Filipperne 1:6Han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den. Tjeneste har årstider. Et menneske har årstider. Et fellesskap har årstider. Vinter kan se ut som om ingenting skjer, men forberedelse kan foregå under overflaten. Vår oppgave er ikke å tvinge årstiden til å skifte, men trofast å gjøre det Gud har lagt i hendene våre i dag.

Derfor betyr balanse så mye i disippelgjøring og lederskap. Noen mennesker trenger tydelige standarder. Hvis noen unngår ansvar, ignorerer grunnleggende lydighet og lever uten orden, kan de trenge fast undervisning om tilbedelse, forvalterskap, disiplin og trofasthet. Nåde betyr ikke å fjerne alle standarder.

Men det finnes også mennesker som allerede er knust av sine egne standarder. De ber, tjener, prøver, og fordømmer likevel seg selv fordi de føler at de aldri er nok. For slike mennesker skaper mer press ikke nødvendigvis modenhet. Det kan skape utbrenthet, skjuling eller et dobbeltliv. De kan trenge å høre at vekst tar tid, at svakhet kan bringes ærlig frem for Gud, og at Gud ikke former dem gjennom konstant selvhat.

En moden leder må lære forskjellen. Det samme budskapet hjelper ikke alle på samme måte. Noen må vekkes; andre må leges. Noen trenger struktur; andre trenger hvile. Balansert lederskap er ikke uklart lederskap. Det er lederskap som ser mennesker nøyaktig og hjelper dem etter deres faktiske tilstand.

Det samme gjelder teologiske betoninger. Det finnes noe vi kan kalle remnant-teologi, altså teologien om dem som er igjen. Identiteten som den gjenværende resten kan gi stor styrke til unge mennesker som lever i en sekularisert tid. Bevisstheten om at «jeg tilhører Guds rike; jeg er en som holder fast ved troen også i denne tiden» kan hjelpe dem å holde fast ved troen når tiden rundt dem bryter sammen. Men hvis denne identiteten mister ydmykheten, blir den til elitisme. Vi kan begynne å tenke at vi er den utvalgte resten, mens alle andre er det falne flertallet. Slik har også en bestemt teologisk betoning både lys og skygge. Vi trenger balanse for å unngå den mørke siden av denne teologien. Vi må ikke drive til ytterlighet rundt én teologisk betoning.

Misjon kan også miste balanse. Ansvar er dyrebart, men overansvar er ikke tro. Hvis jeg tror at nasjonen vil falle sammen fordi jeg ikke ba nok, eller at en tjeneste mislyktes fordi jeg ikke var nok, eller at alle rundt meg er avhengige av min styrke, bærer jeg kanskje et frelserkompleks i stedet for en byrde gitt av Gud. Gud legger aldri hele riket på én persons skuldre. Selv Elia fullførte ikke alt alene.1 Kongebok 19:16Elisja, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted. Gud fortsatte arbeidet gjennom Elisja og andre.

Dette betyr ikke at vi blir passive. Det betyr at vi bærer vår del trofast og overlater Guds del til Gud.Salme 127:1Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Vi ber, tjener, underviser, leder og adlyder. Men vi prøver ikke å bli frelseren. Balanse lar oss være ansvarlige uten å bli kontrollerende, hengivne uten å bli hektiske, og alvorlige uten å bli knust.

Bevegelser som legger vekt på Ordet, gaver, helbredelse, misjon, tilbedelse eller evangelisering, har alle noe dyrebart å gi. Men når én betoning blir hele bildet, begynner forvrengningen. Ordet uten Åndens liv kan bli tørt. Kraft uten karakter kan bli ustabil. Misjon uten hvile kan bli drevet av press. Identitet uten ydmykhet kan bli stolthet. Poenget er ikke å svekke overbevisning, men å holde hver overbevisning inne i fylden av Guds sannhet.

Så balanse er ikke lunken tro. Det er ikke å gjøre alt halvveis. Balanse er visdommen om det passende foran Gud. Det er å vite når man skal stramme inn og når man skal løsne, når man skal tale og når man skal vente, når man skal presse fremover og når man skal hvile, når man skal bære ansvar og når man skal betro det tilbake til Gud.

Veien Gud gir, vandres ofte stødig, ikke voldsomt. Et liv, en tjeneste og et fellesskap blir fruktbart ikke ved å løpe inn i hver ekstrem, men ved å forbli sentrert i Guds retning. Å gå uten å vike til venstre eller høyre er ikke liten tro. Det er moden tro.Hebreerne 12:1La oss med utholdenhet løpe den kampen som ligger foran oss. Det er den typen tro som varer.

Innholdsnotater

1. Balanse er modenhet, ikke lunkenhet

2. Selv gode ting kan knuse mennesker utenfor Guds orden

3. Gud former ikke mennesker gjennom hastverk

4. Nåde fjerner ikke alle standarder

5. De som allerede er knust, trenger helbredelse, ikke tyngre press

6. Modne ledere leser menneskers tilstand

7. Rest-identitet må forbli i ydmykhet

8. Overansvar kan bli et frelserkompleks

9. Vi må skille vår del fra Guds del

10. Én betoning blir forvrengt når den blir hele bildet

11. Balanse er visdommen om det passende foran Gud

12. Veien som ikke driver til venstre eller høyre, varer lenger

13. Balanse kjøler ikke ned iveren; den hjelper iveren å vare