Selvforsørgende tjeneste (2)

Essay

Selvforsørgende tjeneste handler ikke bare om å overleve uten støtte. På et dypere nivå spør den hvordan ressursene i det virkelige livet kan brukes mens evangeliet forblir i sentrum.Matteus 6:33Søk først Guds rike og hans rettferdighet. Gud taler ikke bare til oss om frelse, Åndens verk og sjelers gjenopprettelse. Han betror oss også arbeid, økonomi, ferdigheter og praktisk ansvar.

Derfor betyr balansen mellom særskilt nåde og allmenn nåde noe. Særskilt nåde er evangeliet, frelsen, Åndens verk, sjelens gjenopprettelse og relasjonen til Gud. Dette er selvfølgelig sentrum. Allmenn nåde omfatter talent, fagkunnskap, utdanning, karriere, penger, sosial tillit og visdom til å håndtere virkeligheten. Dette er ikke sentrum, men det er virkelige redskaper Gud kan gi.

Problemet begynner når sentrum og redskapene bytter plass. Evangeliet må forbli sentrum, og arbeid, penger og fagkunnskap må tjene dette evangeliet.1 Korinter 10:31Hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære. Hvis penger, suksess og sosial anerkjennelse blir sentrum, mister tjenesten raskt retning. Men hvis vi avviser praktiske redskaper som bare verdslige, kan evangeliet bli fjernt fra de faktiske livene mennesker lever.

Vi må ikke forveksle fattigdom med hellighet.1 Timoteus 4:4Alt Gud har skapt, er godt. Korsets vei omfatter lidelse, men ikke all fattigdom eller ulempe er åndelighet. Noen ganger kan fattigdom være en binding som må brytes. Noen ganger kan den vise mangel på økonomisk visdom som må læres. Hvis unødig slit kalles hellighet, blir både personen og tjenesten vanskelige å bære over tid.

Den motsatte ytterligheten er også farlig. Hvis vi bare taler om materiell velsignelse og suksess, kan troen gli mot velstandstenkning. Rike mennesker kan se mer åndelige ut, og suksess kan tolkes som Guds godkjenning. Da blir evangeliets sentrum uklart. Gud gjør ikke fattigdom til det endelige målet, og han gjør heller ikke rikdom til det endelige målet.

Det viktige spørsmålet er hvor ressurser og fagkunnskap flyter.1 Timoteus 6:18De skal være rike på gode gjerninger, gavmilde og dele med andre. Hvis vi mottar økonomisk velsignelse, er den ikke gitt bare for å lagres. Den bør flyte tilbake mot kirken, fellesskapet, misjonen og mennesker i nød. Penger forsvinner ikke bare når de gis. De kan sås. Når de sås i god jord, kan de bli usynlig frukt og lønn for Gud.

Lignelsen om den rike mannen stiller dette spørsmålet. Problemet hans var ikke ganske enkelt at han hadde mye korn. Problemet var at rikdommen hans ikke fløt mot rikdom for Gud.Lukas 12:20-21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. Ressurser kan bli en mur for personlig trygghet, eller de kan bli såkorn for Guds rike.

Fremtidige tjenere kan ikke bare tale i åndelig språk. Åndelighet må forbli sentral, men fagkunnskap, økonomisk sans, sosial tillit og visdom til å lese virkeligheten trengs også. Menneskers liv beveger seg faktisk innenfor penger, arbeid, familie og sosialt ansvar. Hvis en tjener ikke forstår disse virkelighetene, kan evangeliet være sant og likevel høres langt borte ut.

Å bruke gode redskaper er ikke automatisk verdslighet. Gode enheter, teknologi og systemer kan bli gjenstander for begjær, men de kan også bli redskaper som hjelper tjenesten. Spørsmålet er om redskapet mater mitt begjær eller hjelper meg å tjene mennesker bedre. Vi trenger ikke å avvise alt godt av frykt, og vi trenger ikke å klamre oss til gode ting som om de var målet.

Til slutt er selvforsørgende tjeneste et liv som gir allmenn nåde tilbake til evangeliet. Det er ikke sta uavhengighet i egen kraft. Det er visdom til å bruke de virkelige ressursene Gud gir, for evangeliets hensikt. Sentrum er evangeliet. Likevel kan vi for evangeliets skyld forberede arbeid, penger, fagkunnskap og tillit med visdom. Vi trenger verken fattigdom som ideal eller velstand som avgud, men evangeliesentrert forvaltning.

Innholdsnotater

1. Selvforsørgende tjeneste må ses gjennom balansen mellom særskilt nåde og allmenn nåde.

Selvforsørgende tjeneste er ikke bare å holde ut ved egen styrke. Den holder særskilt nåde - evangeliet, frelsen, Åndens verk og sjelers gjenopprettelse - i sentrum, mens arbeid, økonomi og fagkunnskap mottas som redskaper som tjener dette sentrum.

2. Et suksessbudskap uten sjel er farlig, og åndelighet uten virkelighet er også farlig.

Noen kirker kan bare tale om verdslig suksess og si lite til sjelen. Andre fellesskap kan bruke åndelig språk mens de knapt berører arbeid, penger, sosial tillit og virkelig liv. Begge mister balansen.

3. Ledere må kunne ta opp spørsmål fra det virkelige livet.

Fremtidige ledere trenger å tale om arbeid, økonomi, fagkunnskap og ansvar. Hvis disse temaene avvises som bare verdslige, åpnes et gap mellom menneskers faktiske liv og evangeliet de prøver å leve.

4. Særskilt nåde er sentrum, og allmenn nåde er middelet.

Særskilt nåde omfatter evangeliet, frelsen, relasjonen til Gud, Åndens verk og sjelens helbredelse. Allmenn nåde omfatter talenter, utdanning, kvalifikasjoner, karriere, intellektuelle gaver, økonomi og sosial tillit. Sentrum og midlene må ikke bytte plass.

5. Allmenn nåde kan åpne dører for evangeliet.

Å være respektert, tillitsskapende, dyktig og forberedt i verden er ikke evangeliets essens. Likevel kan disse tingene åpne dører for tjeneste. En person uten dem kan fortsatt tjene, men en person med dem kan ha bredere veier til å nå andre.

6. Velsignelsene i allmenn nåde må gis tilbake for særskilt nåde.

Talenter, fagkunnskap, penger og troverdighet blir forvrengt hvis de bare brukes til å bygge mitt navn. Den rette retningen er å gi allmenn nåde tilbake til evangeliet, sjelene, kirken, misjonen og Guds rike.

7. Når sentrum og redskapene bytter plass, mister tjenesten retning.

Evangeliet må forbli sentrum, mens arbeid, penger og fagkunnskap tjener dette evangeliet. Hvis penger, suksess og sosial anerkjennelse blir sentrum, mister tjenesten retning. Men hvis redskaper fra det virkelige livet avvises som bare verdslige, kan evangeliet føles fjernt fra menneskers faktiske liv.

8. Lignelsen om den rike mannen spør etter rikdommens retning.

Problemet var ikke kornet i seg selv, men at det stoppet ved den rike mannens egen komfort. Rikdom er ikke ment å bli et lukket lagerhus. Den er ment å flyte mot Gud, mennesker og rikets hensikter.

9. Økonomi bør sås igjen i åndelig jord.

Hvis materiell velsignelse blir mottatt, kan den plantes i kirken, fellesskapet, misjonen, vanskelige tjenester og mennesker i nød. Penger forsvinner ikke bare når de brukes; når de plantes i god jord, kan de bli usynlig frukt og åndelig lønn.

10. Økonomi er ikke et mål å lagre opp, men et redskap som skal få flyte.

Ressurser kan bli en mur bygget bare for personlig trygghet, eller de kan bli såkorn for Guds rike. Når økonomisk velsignelse mottas, bør den flyte igjen mot kirken, fellesskapet, misjonen og mennesker i nød.

11. Fattigdom bør ikke forveksles med hellighet.

Korset og lidelsen er bibelske temaer, men unødig slit er ikke automatisk åndelig. Fattigdom kan noen ganger ikke være hellighet, men binding, ødelagte mønstre eller en strøm som må brytes.

12. Å vektlegge bare verdslig velsignelse kan gjøre troen velstandssentrert.

Hvis materiell velsignelse, suksess og et godt liv blir hele budskapet, kan troen drive i en velstandssentrert retning. Rikdom og suksess beviser ikke at noen er mer åndelig. De er redskaper, ikke sentrum.

13. Vi trenger en evangeliesentrert balanse som verken er fattigdoms- eller velstandsbesettelse.

Ikke forveksle fattigdom med hellighet, og ikke gjør rikdom til troens bestemmelsessted. Slå rot i særskilt nåde og motta allmenn nåde som et middel. Evangeliet er sentrum; ressurser og fagkunnskap er redskaper som tjener det.

14. Penger kan gjøre tjenesten friere.

Dette er ikke et kall til å elske penger. Men uten penger kan liv og tjeneste fryse fast. Ressurser kan hjelpe oss å støtte mennesker, så inn i tjeneste og tjene friere når behovet kommer.

15. Fagkunnskap og økonomisk sans er også forberedelse til tjeneste.

Fremtidige tjenere kan ikke bare tale i åndelig språk. Åndelighet må forbli sentral, men fagkunnskap, økonomisk sans, sosial tillit og visdom til å lese virkeligheten trengs også. Når tjenere forstår de virkelige spørsmålene om arbeid, penger og ansvar, kan evangeliet høres nærmere.

16. Fremtidige tjenere trenger integrert forberedelse.

Åndelighet uten praktisk sans er ufullstendig, og praktisk ferdighet uten evangeliesentrum er også ufullstendig. Fremtidige tjenere trenger å vokse i åndelighet, fagkunnskap, økonomisk visdom, sosial tillit og evnen til å forstå menneskers liv.

17. Gode redskaper kan bli instrumenter for tjeneste.

Gode enheter, teknologi og systemer kan bli gjenstander for begjær, men de kan også hjelpe tjenesten. Spørsmålet er om redskapet utvider min appetitt eller hjelper meg å tjene mennesker bedre. Vi trenger ikke avvise gode ting av frykt, og vi må ikke klamre oss til dem som målet.

18. Materiell velsignelse blir et redskap når sentrum forblir fast.

Materiell velsignelse er ikke bestemmelsesstedet; den er et redskap. Når evangeliet holder sentrum, blir ikke økonomi, fagkunnskap og sosial tillit avguder. De kan bli midler som tjener Guds rike og mennesker.

19. Selvforsørgende tjeneste gir allmenn nåde tilbake til evangeliet.

Selvforsørgende tjeneste er ikke bare å holde ut ved egen kraft. Den mottar ressurser, fagkunnskap, sosial tillit og økonomisk visdom, og gir dem så tilbake til den særskilte nådens hensikt. Sentrum er evangeliet, og midlene forberedes med visdom.